Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter

Utredning og kartlegging av språklige- og kommunikative ferdigheter omfatter et bredt spekter. Ferdigheter som må vurderes omfatter både personens forståelse av språket og hans egne muligheter for å kunne uttrykke seg. Å kunne uttrykke seg kan skje på ulike måter både gjennom tale og gjennom ikke-verbale kommunikasjonsformer som kroppsspråk, gester, ansiktsuttrykk, lyder, tegn og lignende.

Standardiserte tester og utredninger er ofte ikke brukbare for mennesker uten talespråk, da disse krever verbale svar eller motoriske ferdigheter for å kunne peke ut et svar. Observasjon, kartleggingsskjema og strukturerte intervju av personen selv eller kommunikasjonspartnere vil ofte være den beste måten å få kartlagt kommunikative ferdigheter hos personer med behov for ASK.

Nedenfor finnes en oversikt over aktuelt kartleggingsmateriale på området

170104 Social Networks photo sn bothBlackstone, S.W. og Berg, M.H. (2003). “Social Networks: A Communication Inventory for Individuals with Complex Communication Needs and their Communication Partners”. Augmentative Communication Inc. Materialet er oversatt til norsk av Trøndelag kompetansesenter.

 Kartlegging av språkferdigheter vil kunne innebære undersøkelse av mange ulike aspekter, som språkets innhold, form og bruk. Tester som undersøker språk, må administreres av fagpersoner med testkompetanse. En del kartleggingsverktøy krever også spesiell sertifisering, slik som testene Reynell (Hagtvedt & Lillestølen, 1985), Bayley (Bayley, 2005), WPPSI (Wechsler, 2008) og CELF (Semel, Wiik & Secord, 2013).

For barn som har dårlig motorisk fungering og ikke kan peke presist, må derfor utredes med tester som stiller minimale krav til motorisk fungering slik som British Picture Vocabulary Test (BPVS) (Dunn, Dunn, Whetton & Burley, 1997) og Test for Reception of Grammar (TROG) (Bishop, 2009) Både BPVS og TROG er oversatt til norsk og har norske normer. 

Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence (WPPSI) (Wechsler 2008) en generell evnetest for barn i alderen 2 1/2 til 7 år. Testen er oversatt til norsk og har norske normer.

Det er viktig å kartlegge lese og skriveferdigheter. Å lære seg å lese og skrive har imidlertid vist seg utfordrende for de som ikke har talespråk og krever ofte en spesiell metodikk (Light & McNaughton, 2013; Machalicek mfl., 2010) I tillegg er det nyttig å kartlegge arbeidshukommelse og visuell persepsjon (og da særlig av former og rotasjon), eksempelvis med tester som Leiter-R (Roid & Miller, 1997) og Motor- Free Visual Perception Test (MVPT) (Colarusso & Hammill, 2003). Årsaken til at det er viktig å undersøke særlig formpersepsjon, er at vansker med dette kan gi store problemer med lesing og skriving selv om det presteres godt på oppgaver som måler fonologisk bevissthet (Larsson, Dahlgren- Sandberg & Smith, 2009).