Kartlegging av motorikk

Kartlegging av motoriske ferdigheter er helt nødvendig når man skal tilpasse ASK-løsninger. Motoriske ferdigheter er viktige for å kunne bevege seg rundt og komme i kontakt med andre mennesker og kommunikasjonspartere. Den motoriske funksjonen vil i tillegg være avgjørende for om man kan betjene ulike hjelpemidler, om man har muligheter for selv å lage forståelige håndtegn eller om man kan håndtere gjenstander (konkreter). Motoriske ferdigheter må vurderes i forhold til hvordan man kan uttrykke et budskap. Eksempler på dette kan være om man kan peke, lage håndtegn, peke med blikket og holde dette stabilt eller om man kan bruke brytere for å styre pc eller andre elektroniske instrumenter eller leker. Graden av presisjon vil ofte være avgjørende for hvilken kommunikasjonsløsning som velges. Hvis for eksempel håndmotorikken er upresis vil det ikke være formålstjenelig å velge håndtegn som primære kommunikasjonsmetode.

For mennesker med omfattende motoriske vansker må finne fram til de best egnede og stabile sitte – og liggestillingene for betjening av sine kommunikasjonshjelpemidler.

Det er viktig å få faglig gode vurderinger av fysioterapeuter eller ergoterapeuter for at den motoriske tilpasningen skal bli god nok. Dette gjelder også for selve kartleggingen og testingen av motorikken. Forøvrig vil alltid utprøving med personen selv være helt nødvendig for å få til gode tilpasninger.

Materiale som kan være egnet for å kartlegge motorikk er:

For barn med CP benyttes ofte klassifikasjonsredskapene Gross Motor Function Classification System (GMFCS) (Palicano mfl., 1997) som beskriver grovmotorikken , og Manual Ability Classification System (MACS) (Eliasson mfl., 2006), som beskriver finmotorikken. Begge har en femdelt skala, der nivå I indikerer best motorisk funksjon og nivå V de mest omfattende vanskene.Klassifiseringen av motorisk fungering gir et bilde av grad av motorisk selvhjulpenhet og gir en pekepinn for behovet for ASK.

For små barn kan de motoriske skalaene fra Bayley Scales og Infant and toddler Development (Bayley, 2005) og Mullen Scales of Early Learning (Mullen, 1995) være nyttig. Bayley og Mullen gir informasjon om finmotorisk og grovmotorisk fungering, i tillegg til informasjon om kognisjon og språk og brukes ofte av psykologer og spesialpedagoger.

Andre verktøy som brukes for vurdering av motorisk fungering er Movement Assessment Battery for Children (M-ABC, 3-16 år)) (Henderson, Sugden & Barnett, 2010) og Bruininks. Oseretsky Test of Motor Proficiency (Bruininks & Bruininks, 2005, 4-21 år). NUBU er en Nevromotorisk Undersøkelse av barn og ungdom fra 4-16 år. Den er standardisert på norske barn.