Manuelle tegn / håndtegn

Det finnes to hovedtyper av manuelle tegn (også kalt håndtegn) – nasjonale tegnspråk og manuelle tegnsystemer.
Nasjonale tegnspråk er utviklet gjennom bruk av tegnsystemet til hørselshemmede, og brukes av både tunghørte og døve mennesker. Ulike nasjoner har hver sine nasjonale tegnspråk som er forskjellige fra hverandre. Eksempel på dette kan være Norsk-, svensk- og dansk tegnspråk. I Norsk tegnspråk finnes også flere dialekter. Tegnspråk har en egen oppbygning der bøyninger og setningsdannelse er forskjellig fra talespråk.

Manuelle tegnsystem er laget for å illustrere det talte språket. Talen illustreres ord for ord, og tegnene følger bøyningene i talespråket. Tegnene som brukes er delvis basert på tegn fra det nasjonale tegnspråket. Dette kalles gjerne tegn-til-tale eller TSS (tegn som støtte til munnavlesing).

Manuelle tegn er dynamiske ved at de baseres på bevegelser. Til sammenligning er grafiske tegn og materielle tegn statiske ved at de baseres på faste figurer. Manuelle tegn er en form for ikke hjulpet kommunikasjon der ansikt, hode, hender, armer og andre kroppsdeler brukes for å lage tegnene. Tegnene kan karakteriseres ved de fire komponentene håndfasong, lokalisering, bevegelse og håndflatens orientering. Kombinasjoner av disse komponentene gjør det mulig å differensiere mellom de ulike tegnene.

Bruk av manuelle tegn stiller krav til kontrollerte, viljestyrte håndbevegelser. Mennesker med store motoriske vansker kan derfor ha problemer med å bruke manuelle tegn dersom de har vansker med å lage tegnene.