Ideer til dynamiske overlegg

Ideer til utarbeidelse av brukervennlige dynamiske kommunikasjonsbøker: Det er en spesiell utfordring å organisere vokabularet i hjulpne kommunikasjonssystemer, slik at barnet og kommunikasjonspartnerne lett får tilgang til et vidt ordforråd. Noen av de vanlige problemene med flersidede kommunikasjonsbøker har vært knyttet til funksjonell bruk. Det blir viktig å lære barnet og samtalepartnerne hvordan de skal forflytte seg mellom sidene i kommunikasjonsboka for å finne ønsket vokabular. Det er avgjørende for effektiviteten i kommunikasjon å få rask tilgang til et bredt spekter av forutsigbare utsagn og også muliggjøre spontane, uforutsigbare utsagn.

Jeg vil presentere noen sider ved organiseringen av kommunikasjonssystemer som Speech Pathologist Gayle Porter og hennes kollegaer i Australia har erfaringer med.

  • Bruk av strategier for å innarbeide partnerstyrt sideskift
  • Plassering av ordforrådet i boka utfra prinsipper om pragmatikk (organisert etter kommunikative funksjoner).

Barn som skal lære å kommunisere trenger tilgang til et tilstrekkelig vokabular for å møte nåværende kommunikasjonsbehov og for å stimulere til videre utvikling av kommunikasjon og språkferdigheter. For fagfolk er det en stor utfordring å sørge for tiltrekkelige tilgang til et hjulpet grafisk vokabular, spesielt for barn som har fysiske og/eller sensoriske funksjonsvansker som begrenser antall symboler som kan presenteres på en side.

Gayle Porter refererer til denne tabellen over økning i ordforråd relatert til alder, når hun presiserer omfanget av utfordringen det er for barn som bruker hjulpet kommunikasjon å få tilgang til tilstrekkelig vokabular. 

ideer til dynamisk overlegg tabell1. Basert på Smith (1926) som siteres av Dale (1976) og Retherford (1996). Det er en spesiell utfordring å sørge for et vokabular som muliggjør hele setninger og fraser, når vokabularet må foreligge fysisk i form, av grafiske symboler på papir. Det innebærer begrensinger i antall symboler tilgjengelig. Mange forskjellige, ofte utfyllende strategier benyttes for å utvide og forbedre organiseringen av hjulpne symbolløsninger som vanlige kommunikasjonstavler og bøker, aktivitets- og tematavler, dynamiske tavler og avkodingsteknikker.

High-tech kommunikasjonsløsninger har utvidet mulighetene til å få tilgang til et tilstrekkelig bredt ordforråd, gjennom bruk av dynamiske tavler med mange nivå. Grafiske løsninger er likevel nødvendige av flere grunner. Før barnet har utviklet evne til å betjene en high-tech løsning vil papp-tech løsninger kunne dekke barnets kommunikasjonsbehov. Ikke alle kommunikasjonssituasjoner kan løses med teknologi og i mange land er kostnadene med anskaffelse av high–tech en begrensende faktor. Kostnadene, i form av prioritering av tid og krefter ved å lære å betjene high-tech løsninger, kan være stor for små barn og barn med omfattende fysiske vansker.

Gayle Porter refererer til Light & Drager (2000) som sier; ”Whilst there is evidence that young children can be taught to use these technologies, doing so requires significant instructional time – time that could be better spent by young children learning to communicate, learning language and literacy skills, playing and socialising with peers.”Gayle Porter beskriver også papp-tech løsninger som er vanlige i bruk for å gi barnet tilgang til et utvidet ordforråd. Eksempler på dette er aktivitetstavler og tematavler og kommunikasjonstavler samlet i flere nivå eller sider som en flersidet kommunikasjonsbok.

Begge løsninger introduseres ofte samtidig og utfyller hverandre. Emne eller situasjonsspesifikke tavler gir tilgang til et konsentrert ordforråd som gjør barnet i stand til å kommunisere i en situasjon eller om et emne. Men disse løsningene kan hindre barnets muligheter til å introdusere et skifte i tema, eller si noe som ikke var forutsigbart for aktiviteten.

Eksempler på aktivitetstavle; ”spille spill” og tematavle om ”romfart” 

ideer til dynamisk overlegg aktivitetstavle1ideer til dynamisk overlegg aktivitetstavle2ideer til dynamisk overlegg aktivitetstavle3 En flersidet kommunikasjonsbok kan gi muligheter for mange kommunikative funksjoner knyttet til et vidt spekter av tema. Men kommunikasjonsbøker kan hindre barnet i å si noe særlig spesifikt om et tema. Dette vil variere avhengig av kompleksiteten i og utformingen av den individuelle kommunikasjonsboka.

Flersidede kommunikasjonsbøker blir ofte laget for å utvide ordforrådet til mennesker som trenger grafiske symboler eller helord for å kommunisere. Utallige måter å organisere slike bøker på er beskrevet i litteraturen, inkludert forskjellige løsninger for å forbedre tilgang og bruk av boka for ulike brukere. Organiseringen av ordforrådet i disse kommunikasjonsbøkene har enten taksonomi, skjematisk eller emnesider. Noen av de vanlige problemene med flersidede kommunikasjonsbøker har vært knyttet til funksjonell bruk. Det har vært vanskelig å lære barnet og samtalepartnerne hvordan de skal forflytte seg mellom sidene i kommunikasjonsboka for å finne ønsket vokabular.

Organiseringen av en kommunikasjonsløsning er bare en komponent i et helt intervensjonsprogram for å gjøre små barn i stand til å kommunisere mer effektivt. Instruksjonsstrategiene har også stor betydning for barnet og kommunikasjonspartnerens kunnskap om og ferdigheter i bruken av systemet. I den resterende del av dette dokumentet presenteres Gayle Porters beskrivelse av noen spesifikke ideer om utforming av dynamiske papp-tech løsninger, der pragmatisk organisering og intervensjonsstrategier benyttes for å øke barnets initiativ og interaktivt bruk av ”dynamiske” flersidede kommunikasjonsbøker for å møte daglige kommunikative behov.