Partnerstyrt sideskift i PODD

Dette innlegget hører sammen med introduksjonen omkring Gayle Porters arbeide med PODD-systemer. Innlegget vil de nærmere på strategier for å legge til rette for partnerstyrt sideskift i dynamiske papp-tech løsninger.

Uttrykket dynamiske display eller dynamiske tavler benyttes ofte om high-tech kommunikasjonsløsninger eller dataprogram der automatisk skifte i skjermbilde brukes for å utvide tilgangen til et tilgjengelig ordforråd. Gayle Porter beskriver hvordan flersidede kommunikasjonsbøker kan bli gjort mer ”dynamiske” ved å innarbeide noen veldig effektive, men enkle særtrekk som muliggjør ”automatiske” (partnerstyrte) nivåskifte eller sideskift. Eksempel på dette er instruksjoner om å gå til en annen side, ”gå til side ”. Slike instruksjoner innarbeides som del av bokas oppbygging som et navigasjonssystem som muliggjør forflytning mellom sidene i boka. Gayle Porter presiserer at det er hensiktsmessig å nummerere hver side med tall og bruke ”gå til side 5” i stedet for å navngi sidene og bruke instruksjonen ”gå til side måltid”.

Nummerering hjelper voksne og eldre barn til å bruke sin kunnskap om sekvenser knyttet til tall til å effektivt finne fram til ønsket side. De trenger ikke å lese navnet på hver side for å finne fram og de vil ha en ide om hvor mange ark de må snu for å komme til ønsket side. Farger blir brukt for å kode fanene på ulike deler av boka og dette viser seg å lette navigeringen mellom sidene i boka. Man kan kombinere bruk av sidetall og navngi siden, eller legge inn et symbol sammen med et sidetall.

Eksempelet under er hentet fra Gayle Porters ”øyepekebok tidlig stadie” som er oversatt til norsk. Et barn peker på symbolet ”bok/eventyr”. Sammen med symbolet er det markert et felt i hjørnet med et tall i rosa farge. I den generelle instruksjonen til bruk av kommunikasjonsboka er det beskrevet at felt med denne type markering av symbolfeltet skal tolkes som en partnerinstruksjon om å bla til ønsket side. Når partneren blar til ”bok/eventyr side 13” kommer man direkte til en side hvor det er et ordforråd som muliggjør mer spesifikke kommentarer om å lese bok/eventyr. 

partnerstyrt sideskift i podd 1

Gul fane ”vil 8” viser hvilken side man er på og dynamiske knapper knyttet til symbolene ”Bok/eventyr (13)”viser hvor man skal gå etterpå. 

partnerstyrt sideskift i podd oyepeketavle

Rosa fane ”bok 13” er en aktivitetstavle for å snakke litt når man leser bok. Her finnes en beskrivelse av utskrift og montering av slike bøker. Gayle Porter beskriver også hvordan man kan legge inn partner instruksjoner for å navigere tilbake til forrige side, bla videre, tilbake til første side, gå til innholdsfortegnelsen osv. Disse operasjonelle kommandoene er også innarbeidet i kommunikasjonsboka for å effektivisere forflytningen internt i boka og dermed effektivisere kommunikasjonen. 

partnerstyrt sideskift i podd operasjonelle knapper Eksempel på to operasjonelle knapper, ”bla videre” og ”tilbake til forrige side”.

En pragmatisk organisering av vokabularet tar hensyn både til det enkelte barns behov for kommunikative funksjoner og krav til samtale ferdigheter og bruker dette for å organisere plasseringen av ordforrådet i en dynamisk kommunikasjonsbok. Taksonomi, skjematisk og emneorganisering kan brukes i en pragmatisk organisering for å effektivt møte de kommunikative behov som skal dekkes.

En pragmatisk organisering er basert på prinsippet om at man, spesielt i intervensjonen av alternativ kommunikasjon, må identifisere hvilke faktorer som kan fremme et barns evne til å kommunisere spesifikt, effektivt, forståelig og på en sosialt akseptabel måte. Gayle Porter er opptatt av at spørsmålet ”hva skal barnet si, til hvem, når, hvor og hvordan?” reiser mange vurderinger av hvordan man skal plassere ordforrådet i en pragmatisk organisering.

Følgende punkter må vurderes med tanke på plassering av ordforrådet:

  • Ordforrådet barnet trenger for å få kommunisert og vurderinger av hvilken form barnet bruker mest effektivt til å uttrykke ønsket utsagn. Eksempel: trenger barnet et grafisk symbol for å kunne uttrykke seg presist, eller bruker barnet andre uttrykksformer som kroppsspråk, vokalisering mm)
  • Hvor fort trenger utsagnet å bli sagt (i en prioritert rekkefølge)?
  • Hvilke kommunikative funksjoner kan barnet uttrykke ved hjelp av ordforrådet? Hva slags inndeling i grener, eller rotsystem passer for å dekke disse funksjonene?
  • Hvor skal barnet bruke boka mest? Er det noen spesielle krav knyttet til kommunikasjonspartnere? Er det noen praktiske hensyn å ta knyttet til miljøet boka skal brukes i? (Hvilken kommunikasjonsløsning vil passe best for en aktivitetssituasjon som eks lek – vil det være en aktivitetstavle og skal den i så fall integreres i kommunikasjonsboka eller være en separat aktivitetstavle?)
  • Hvilke andre ordforråd er sannsynlige å bruke sammen med dette vokabularet? Målsetningen er å effektivisere kommunikasjonen ved å redusere antall sider man må bla igjennom for å fullføre kommunikasjonen. Dette kan man gjøre ved å legge til rette for forutsigbare dynamiske forflytninger internt i boka.
  • Sentrale ord og uttrykk plasseres på mange sider i kommunikasjonsboka for å legge til rette for effektiv kommunikasjon. Eksempelvis vil det være fornuftig å kunne bruke ordet ”ikke” i de fleste sammenhenger og ”ikke” bør derfor plasseres på de fleste sider.
  • Hvilke symboler er nødvendig for at barnet skal ha samtaleferdigheter og kunne mestre det sosiale samspillet? Når er det mest sannsynlig at barnet vil trenge vokabularet?
  • Hvor mye støtte (”scaffolding”) bør bygges inn i systemet for å gi mest mulig effektivt og forståelig kommunikasjon? Forgreninger i systemet kan lages for å støtte barnets muligheter til å inkludere nok ordforråd til at partneren kan forstå beskjeden.
  • Hva er barnets nåværende og utviklingsmessige behov for vokabular (knyttet til pragmatikk, semantikk og syntaks)? Disse kommunikasjonsbøkene er alltid utformet for at kommunikasjonspartneren skal kunne bruke språkstimuleringsstrategier for å hjelpe barnet med å utvikle sin kommunikasjon og språk ytterligere. Derfor er bøkene utformet for utvikling ved at neste steg i utviklingen av vokabular er tilgjengelig i boka. Samtalepartneren utvider barnets uttalelser og kan være modell for barnet. 

partnerstyrt sideskift i podd vygotsky Gayle Porter refererer til Vygotskys proksimale utviklingssone når hun beskriver hvordan den kompetente voksne skal støtte barnet i sin utvikling av språklige og kommunikative ferdigheter. (Hentet fra Gayle Porters powerpoint 2003 og oversatt av Tone Mjøen).

Første siden(e) i en dynamisk kommunikasjonsbok former som oftest menyen og innholdsfortegnelsen med navigering mellom sidene i boka. Menyen, eller innholdsfortegnelsen i boka vil ha temastartere som ”personer”, ”steder”, ”aktiviteter” osv utfra prinsippet om taksonomi og startere som ”måltid”, ”svømming”, ”lek i sandkasse” osv utfra prinsippet om skjematisk organisering. 

partnerstyrt sideskift i podd komm bok Pragmatiske startere indikerer til samtalepartner hvilken kommunikativ funksjon barnet vil uttrykke i tillegg til at det fungerer som en menyside for navigering fordi det indikerer hvilken side barnet må gå til for å få uttrykt seg. Pragmatiske startere er laget som fraser som skal sørge for at samtalepartneren får informasjon om hvordan det som uttrykkes i etterkant skal forstås. Eksempelet ”Late som”, ”Jeg vil gjøre noe”, ”Jeg stiller et spørsmål” er hentet fra en kommunikasjonsbok utviklet av Tone Mjøen i samarbeid med nettverket rundt en femåring.

Gayle Porter siterer Kraat (1987, s.90) når hun tar opp at ASK brukere som bruker ett- og toordssetninger har problemer med å etablere kommunikative intensjoner og bli forstått. Funksjonsfriske barn bruker ofte holdepunkter i omgivelsene som støtte, for eksempel kan de holde opp en lekebil eller peke på en hund i tillegg til at de ved hjelp av intonasjonsmønster indikerer hvilken kommunikativ funksjon de initierer. Denne type støtte er ofte ikke tilgjengelig for barn med fysisk funksjonshemming som bruker ASK. Konsekvensen av dette er at disse barna ofte opplever at deres kommunikative intensjon blir misforstått.

Eksempel: Et barn får sin fars oppmerksomhet og peker på symbolet ”kanin”. Faren antar at det er en forespørsel om å få kaninen og sier ”nei, kaninen kan ikke komme inn nå, kanskje senere”. Men det kan hende at barnet kommenterte; ”jeg syns kaninen er søt”, eller han kunne ha minnet faren på at han skulle ”gi kaninen mat”, eller foreslått å gi kaninen matrestene fra middagen eller foreslått at faren skulle ”late som han var kanin”, eller fortelle faren ”jeg er en kanin”, eller stille et spørsmål; ”hvor er kaninen?” eller prøve å kommunisere andre funksjoner eller tanker om kaninen.

Gayle Porter forteller at hennes erfaring er at uttalelser fra barn som bruker ASK som regel blir oppfattet som en forespørsel, hvis ikke barnet helt spesifikt uttrykker at de har en annen kommunikativ intensjon. For barn som kommuniserer med nøkkelord er det nyttig å innarbeide pragmatiske setningsstartere som gjør det mulig for barnet å indikere hvilken kommunikativ intensjon de har, i tillegg til selve uttalelsen de vil formidle. Etter hvert som barnets kommunikative ferdigheter øker, vil avhengigheten og behovet for disse strategiene minske. Når barnets har bygd opp forståelse for hva som er tilstrekkelig og spesifikk nok informasjon til samtalepartneren, vil det innebære at barnet har bygd opp kunnskaper om sammenheng, syntaks, semantikk og pragmatikk.

Gayle Porter beskriver en del eksempler på pragmatiske setningsstartere som er vanlige i bruk. partnerstyrt sideskift i podd setningsstartere

Valg av frase for hver setningsstarter kan tilpasses den enkeltes ønsker/ personlige stil eller hva som er vanlig brukt i barnets miljø for eksempel ”noe er galt” kan hete ”jeg har det ikke bra” eller ”det er et problem” eller ”noe er feil”. Hvor mange pragmatiske setningsstartere som inkluderes i kommunikasjonsboka avhenger av det enkelte barnets utviklingsmessige funksjonsnivå og behov. Gayle Porter foreslår at barn på ca 20 måneder utviklingsmessig kan trenge startere som; ”Jeg vil ha noe”, ”jeg vil dra et sted”, ”jeg liker ikke”, ”jeg liker”, ”noe er galt” og ”jeg stiller et spørsmål”. Utviklingsmessig er det for tidlig for barn på dette alderstrinnet å bruke kommunikative funksjoner som relaterer informasjon som ”jeg forteller deg noe”. De pragmatiske funksjonene som er beskrevet påvirker hvordan navigeringen (organiseringen) av de forskjellige typer setningsstartere skal inkluderes i kommunikasjonsboka for å bli brukervennlige.