Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er ikke nevnt spesifikt i norsk helselovgivning, men brukermedvirkning, informasjon, kommunikasjon og faglig forsvarlige tjenester er alle begreper som forutsetter at helsetjenesten i møte med personer som bruker ASK må tilpasse informasjon og kommunikasjon.
I den sammenheng viser Isaac til at Norge har ratifisert Konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013.
I denne konvensjon gjelder følgende definisjoner: “Kommunikasjon” omfatter blant annet språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia, så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og – formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, “Språk” omfatter talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon.
Med “diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne” menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse eller innskrenkning på grunn av nedsatt funksjonsevne…
Det omfatter alle former for diskriminering, herunder å bli nektet en rimelig tilrettelegging
Artikkel 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon presiserer at:
Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg.
- å sørge for at informasjon som er beregnet på allmennheten, gis til mennesker med nedsatt funksjonsevne i tilgjengelige formater og ved hjelp av teknologi tilpasset ulike former for nedsatt funksjonsevne, i rett tid og uten ekstra kostnader,
- å godta og legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne i samhandling med det offentlige kan bruke tegnspråk, punktskrift, alternativ og supplerende kommunikasjon, og alle andre tilgjengelige kommunikasjonsformer, -midler og -formater etter eget valg
konvensjon-om-rettighetene-til-mennesker-med-nedsatt-funksjonsevne.pdf (regjeringen.no)
Brukermedvirkning
Helsedirektoratet
Brukermedvirkning handler om at brukere av helse- og omsorgstjenesten skal ha innflytelse på innretningen av tjenestetilbudet. Målet er å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratet skriver om brukermedvirkning og viser til både til Lov om pasient og brukerrettigheter, lov om helsetjenester i kommunene, helsepersonell loven og Isaac vil i tillegg vise til hva du finner om dette i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Du kan lese mer om dette her:
Brukermedvirkning – Helsedirektoratet
Lov om pasient og brukerrettigheter
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet (lovdata.no). Det betyr at brukere har rett til å medvirke og ha innflytelse i sin egen behandling i helsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesten har på sin side plikt til å involvere brukere.
Hvordan kan man sikre brukermedvirkning for personer som bruker ASK?
ASK er ikke spesifikt nevnt i loven, men brukermedvirkning er et sentralt begrep som skal vektlegges.
Jeg legger linken her også:
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Lovdata
Plikt til informasjon
Helsedirektoratet skriver at informasjon er en nødvendig forutsetning for både å kunne utøve medvirkningsretten og for å kunne gi gyldig samtykke til helsehjelp. Bestemmelsen angir hovedregelen om pasienters og brukeres rett til informasjon.
Det er forutsetning for god brukermedvirkning at informasjonen er tilpasset mottaker/bruker.
Jeg legger linken her også: § 3-2 Pasientens og brukerens rett til informasjon – Helsedirektoratet
Det helsepersonell som yter helsehjelpen har plikt til å gi informasjon, jf. helsepersonelloven § 10 første ledd. Det helsepersonell som er i kontakt med pasienten, vil alltid ha en alminnelig plikt til å gi informasjon og besvare spørsmål.
Se rundskrivet til helsepersonelloven. Her: Helsepersonelloven med kommentarer – Helsedirektoratet
Lov om helsetjenesten i kommunene [kommunehelsetjenesteloven].
Helse- og omsorgstjenesteloven er en norsk lov om helse- og omsorgstjenester. Loven er en pliktlov som pålegger kommunene å tilby innbyggerne bestemte helse- og omsorgstjenester. Loven har som formål å gi sikre gode tjenester til kommunens innbyggere.
I tillegg til å pålegge kommunene å tilby bestemte tjenester, stiller loven krav om blant annet tjenestenes forsvarlighet og kvalitet, undervisning av helsepersonell og plikt til å samarbeide med regionale helseforetak.
Helse- og omsorgstjenesteloven har et eget kapittel om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Kapitlets formål er å begrense bruk av tvang og makt, samtidig som det skal forebygge at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for skade.
Lov om helsetjenesten i kommunene [kommunehelsetjenesteloven] – Lovdata
Lov om spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesteloven inneholder regler om ansvar, plikter, rettigheter og organisering for alle som tilbyr eller yter spesialisthelsetjenester, offentlige som private.
Spesialisthelsetjenesteloven er bare én av mange lover som regulerer ansvar, plikter, rettigheter og organisering i helse- og omsorgstjenesten. Loven må derfor også ses i sammenheng med blant annet helse- og omsorgstjenesteloven, psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og helsetilsynsloven.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) – Lovdata
Rundskriv
Spesialisthelsetjenesteloven med kommentarer
Helsedirektoratet
Spesialisthelsetjenesteloven-med-kommentarer-IS-5-2013.pdf (helsedirektoratet.no)
