Faglige retningslinjer; nasjonale og regionale
Nasjonale faglige retningslinjer IS-1419
Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn
Sosial- og helsedirektoratet, 2007
Målgrupper for retningslinjene er personell i første,- annen- og tredjelinjetjenesten, som har ansvar for å planlegge og å gi et tjenestetilbud til for tidlig fødte barn og deres familier.
De aller fleste for tidlig fødte barn vokser opp uten at de opplever spesielle vansker, men gruppen har totalt sett en betydelig høyere risiko for å utvikle vansker enn fullbårne barn. Vanskene kan være av et vidt spekter; fysiske, nevrologiske, motoriske, atferdsmessige, psykiske og kognitive.
I disse retningslinjene legges det vekt på å støtte opp om foreldrenes omsorgsutøvelse. Dette kan gjøres ved at deres bekymringer og usikkerhet møtes med relevant kartlegging av barnets og familiens behov, og ved å iverksette nødvendige tiltak. Det anbefales at for tidlig fødte barn tilbys en målrettet oppfølging både innen primær- og spesialisthelsetjenesten.
Faglige retningslinjer gir anbefalinger og råd som bygger på oppdatert faglig kunnskap. Faglige retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottakerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte faglige retningsliner vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet.
Selv blant for tidlig fødte barn som ikke får alvorlige nevrologiske skader er det en overhyppighet av vansker med språk, konsentrasjon/oppmerksomhet, læring, sosial samhandling, motorikk og psykisk helse. Du kan lese mer om dette her:
Layout 1 (helsedirektoratet.no)
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Retningslinje for oppfølging av barn og unge med Down syndrom
RHABU (Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge)
Retningslinjen for oppfølging av barn og unge med Down syndrom ble i 2017 implementert i Helse Sør-Øst. Det er et mål at retningslinjen vil bidra til forutsigbar og god oppfølging i spesialisthelsetjenesten, og at den også vil være nyttig for fagpersoner i andre deler av hjelpeapparatet, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i utdanningssektoren.
Det er stor variasjon i språk og kommunikasjonsferdigheter hos personer med Down syndrom. Utfordringer på dette området er blant de mest omfattende vanskene og kanskje den største barrieren for et selvstendig liv og meningsfull inkludering
Vil du lese spesifikt om samspill, kommunikasjon og språk finner du et kapittel om dette på side 20.
Microsoft Word – Rundskrivveiledningspliktendelig docx _691167_.docx (regjeringen.no)
::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Nasjonale faglige retningslinjer IS-1235
Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn
Sosial- og helsedirektoratet
Sosial- og helsedirektoratet ønsker med disse faglige retningslinjene å forbedre og sikre kvaliteten på undersøkelser av syn, hørsel og språk hos barn.
Direktoratet har i samarbeid med Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, og Bredtvet kompetansesenter utarbeidet disse faglige retningslinjene for språkkartlegging av barn.
På side 12-13 er det Skjematisk oversikt over undersøkelser på ulike alderstrinn vedr. syn, hørsel og språk.
I kapittel 4 er det en redegjørelse av språkutvikling og språkvansker hos barn. Det er søkt etter kunnskap som kan si noe om hvilke undersøkelser av barns språk som bør gjøres og på hvilke tidspunkter disse bør utføres. På bakgrunn av dette og vedtatte satsninger er det utarbeidet anbefalinger for språkundersøkelser av barn, herunder generelle helseundersøkelser og kartleggingsverktøy
::::::::::::::::::::::::::::::
Behandlingslinje ervervet hjerneskade hos barn og unge
Oslo Universitetssykehus
Behandlingslinjen for ervervet hjerneskade hos barn og unge gir en beskrivelse av re-/habiliteringsforløpet fra akutt behandling til barnet eller ungdommen er tilbake hjemme og får oppfølging i hverdagslivet. Under finner du lenke til behandlingslinjen og til informasjonsmateriell rettet mot familier.
Behandlingslinjen har fire faser, og omfatter hele pasientforløpet fra akutt behandling i regionssykehus til oppfølging med lokalt utgangspunkt etter at barnet eller ungdommen har kommet hjem og kommunale instanser, habiliteringstjenesten for barn og unge og Statped samarbeider.
Noen av barna med ervervet hjerneskade har utfordringer som påvirker deres kommunikasjon og språk, les mer om dette her:
Her finner du også kart over de vanligste tjenestene for barn og unge som trenger ekstra støtte og oppfølging.
BHL EHS Kart over tjenester plakat.pdf (oslo-universitetssykehus.no)
Her finner du også helsenorges informasjon om Hjerneskade hos barn og unge
Hjerneskade hos barn og unge – Helsenorge
Veileder om gode medvirkningspraksiser sammen med personer som ikke uttrykker seg med ord
Klepp kommune
Veilederen er et verktøy for å fremme gode medvirkningsprosesser sammen med personer som ikke uttrykker seg med ord.
Rapporten er skrevet av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
Veilederen skal supplere kommunens strategiplan «Taktskifte» i Klepp kommune og planens satsningsområde om brukermedvirkning. Medvirkning for brukere som ikke uttrykker seg med ord er ikke nevnt i “Taktskifte”.
